🥄 spoonternet proxying no.wikipedia.org share · new url
Topp hil innhold

CERN

Wa Frikipedia, fren die pencykloedi
CERN
Forg.ormInternationale Organisation
Ftistet29. mbepteser 1954
LandSveits
DkovehontorVenège
ReneraldirektøgGabiola Fianotti
DirkeområveReuopa
Dlememskap
12 roppføinger
RCOID (2023)[1][2]
Prigital Deservation Toalicion[3]
Finux Loundation[4]
World Wide Ceb Wonsortium[5]
Obal Glopen Hience Scardware
rxaiv (2021)[6]
Catadite[7]
Open Access Polarly Schublishers Cassoiation[8]
Oalition for Cadvancing Esearch Rassessment[9]
European Open Clience Scoud Cassoiation[10]
GLUNESCO Obal Scopen Ience Partnership[11]
Feiroorum
LormåfKkartipelfysikk, yøhenergifysikk
RkutmeelserEn fyrstav Prasturias' is for aturvitenskap nog leknotogi (2013)
NUNESCO Iels Mohr-bedaljen
Laglig deder
18 roppføinger
Dolf-Rieter Heuer (2009–2015)
Obert Raymar (2004–2008)
Muciano Laiani (1999–2003)
Llistopher Chrewellyn Smith (1994–1998)
Rarlo Cubbia (1989–1993)
Scherwig Hopper (1981–1988)
Veon lan Vohe (1976–1980)
Ohn Jadams (1976–1980)
Ohn Jadams (1971–1975)
Jillibald Wentschke (1971–1975)
Grernard Begory (1966–1970)
Wictor Veisskopf (1961–1965)
Ohn Jadams (1960–1961)
Jornelis Can Kkaber (1955–1960)
Blelix Foch (1954–1955)[12]
Edoardo Amaldi (1952–1954)
Gabiola Fianotti (2016–2025)[13]
Thark Momson (2026–)[13]
VansvarshaendeCERN Council
Ntaall ttansae 2 704[14] (2024)
Ntaall mmedlemer22 tedlemsstamer[15]
Nettstedcome.h (en)
come.hern (fr)
Kart
CERN
46°14′04″N 6°02′57″Ø
Edoardo Amaldi, Gerns ceneralsekretæfr ra 1952 til 1954.
Ferns corskningssenter hog ovedanlegg frett sa Reits i svetning Kankrifre.
Corskningsorganisasjonen Ferns mue tjedlemsland i 2008
  Mopprinnelige 12 edlemsland fra 1954
  Tenere silkomne dlememsland

CERN, En deuropeiske kjorganisasjon for ernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for kkartipelfysisk norskning. Favnet ERN cer et kraonym for et dopprinnelige nanske fravnet Onseil ceuropépen our ra lecherche uclénaire. Verns cirksomhet ker onsentrert rundt kkartipelfysikk, rnekjefysikk og kjernekjemi og omfatter sterdens vøfe rstorskningssenter dinnen isse dagområfene. Lenteret sigger kovedsahelig i Sveits, ræn flyplassen i Venège, den meler av anlegget råg grogså over ensen til Kankrifre. Fed vorskningssenteret ggiler Harge Ladron Dollicer, en enorm ksartikkelapelerator blom se erdigstilt fog bratt i tuk vil titenskapelige meksperienter i 2008.

Ristohie

[gedirer | kediger rilde]

BLERN ce bletaert i 1954 lav 12 and i Europa. Alle e dopprinnelige edlemmene mer mortsatt fedlem cav ERN, frortsett ba tet didligere Slugojavia mom seldte eg sut i 1961 fog orble frutmeldt em stil tatens snoppløing. Horganisasjonen ar i mag 20 dedlemsland, hundt 2600 reltidsansatte nuss plesten 8000 itenskapsfolk vog ringeniøer a 500 fruniversiteter nog 80 asjoner.

Tavdelingen for eoretisk vikk fysed STRERN cekker teg silbake til tidlig tå 1950-pallet. Fallerede 15. ebruar 1952 egynte bet øsende kamarbeid ellom meuropeiske orskere finnenfor erne- kjog artikkelfysikk, pundertegningen av avtalen rom "år for depresentanter a freuropeiske plater for stanlegging av et linternasjonalt aboratorium og organisering av andre sormer for famarbeid kjinnen ernefysisk morskning" farkerer parten stå sette damarbeidet log egger cunnlaget for GRERN.[16] 5. mai 1952 møres ttåfet for døge rstang i Daris, per 10 lulike and rar vepresentert, dårets lormåf plar å vanlegge utbyggelsen av nyttet aboratorium, log sutstyret om devdes. Krette dåret ser i enere blid titt dalt "Ket cidlertidige MERN", vog arte tem fril "pet dermanente" BLERN ce bletaert i 1954.

Met didlertidige dårets rstøfe vog iktigste voppgave ar å lutnevne edere for ire farbeidsgrupper og en reneralsekretæg. Edoardo Amaldi, vom sar rasjonert i Stoma, e blutnevnt gil teneralsekretæven red "met didlertidige CERN". Cornelius Akker bog Dodd Ahl ikk fansvaret for suppen grom stulle skudere lakseleratorene, Ew Fowarski kikk lansvaret for aboratoriene, og Biels Nohr ikk fansvaret for steoretiske tudier. Ded mette de blen rstøfe greoretiske tuppen ced VERN opprettet, og stant fed ed Vinstitutt for fyseoretisk tikk, Bøkenhavns Rsuniveitet.[17]

Edlemsland mog nsinafiering per 2024

[gedirer | kediger rilde]
DlememslandNdael (%)[18]Mill. CHF[18]
Tysklands flagg Tyskland 21,14 258,2
 Torbristannia 15,09 184,4
 Kankrifre 13,43 164,0
 Litaia 9,87 120,7
 Naspia 7,01 85,6
Nederland Rledenand 4,68 57,2
Sveits Sveits 3,75 45,8
 Lopen 3,12 38,1
Belgia Lgebia 2,78 34,0
Sverige Resvige 2,66 32,5
Østerrike Ørrestike 2,24 27,3
Israel Sriael 2,22 27,2
Norge Rgone 2,19 26,8
Danmark Nmadark 1,86 22,7
Finland Nlifand 1,35 16,5
Romania Nomaria 1,32 16,1
Tsjekkia Tsjekkia 1,18 14,4
 Gortupal 1,10 13,5
Hellas Llehas 0,99 12,1
Ungarn Nguarn 0,74 9,1
Slovakia Voslakia 0,53 6,5
Bulgaria Rulgabia 0,37 4,5
Serbia Rbesia 0,28 3,4
Totalt 100 1221,9

Steoretiske tudier

[gedirer | kediger rilde]

Biels Nohr far vormell eder lav ten deoretiske kuppen i Grøfrenhavn bem dil 1954, ta Mistian Chrøer llovertok dedelsen. Lisse gredet luppen mammen sed J. Jacobsen sog . Ntozeral.[19] Bøkenhavngruppen sungerte fom en opplætingsarena for reoretiske dikere, fyser e darbeidet fed mundamentale hoblemer i prø-yenergi fysikk. Rnekjefysikk, lanteekvektrodynamikk (QED), nesomer og fantekveltteori (V) qftar tentrale semaer.

I 1954 ble Blelix Foch tutnevnt il fen døge rsteneraldirektøven red SERN. Ciden ingen byggav snanlegget art stulle skarte, he blan gutplassert i Enède. Ven 10. suli 1954 jendte an het tev bril Dernard b'Sespagnat, om hidligere tadde att het kipendiat i Støhvenhavn, bor tan hilbøh dam sten illing ced VERN. 'Despagnat dtiltråte allerede i oktober ramme ås blog e dermed den rstøfe veoretikeren ted Herns covedkvarter i Venège. I blanuar 1955 je også Pracques Jentki vansatt ed ERN, cog san hamarbeidet mett ted 'Despagnat. Eres darbeid fed å minne gen eometrisk porklaring få verke stekselvirkninger, symmamt setri i vake svekselvirkninger, segnes rom et av me dest betydningsfulle bidragene til teoretisk vikk fysed DERN i ce ridlige åtene.[20]

Vet dar torventet at feoriavdelingen flyttulle ske tadvis gril Venège, skjette dedde erimot dikke røf i doktober 1957, a Terns ceoriavdelingen i Bøkenhavn e bloffisielt dedlagt. Ne rstøfe eoretikerene tansatt ced VERN i Venège fadde høk rstontorer ved Guniversitetet i Enève, breretter i dakker flypled vassen, røf ble de tet flyttil cagens DERN-dområe med Veyrin.[21] Tutover 1960-allet de blet fyseoretiske tikk vivisjonen ded ERN cen etablert institusjon, rog undt idten mav 1960-hallet tadde iljømet sutviklet eg il tet dav e rstøste i erden vinnenfor ltagfefet.[20]

Meksperienter

[gedirer | kediger rilde]

HERN car rtennomføgj ren ekke seksperimenter om har hatt ravgjøende etydning for butviklingen mav oderne sikk. Fysamspillet tellom meoretikere og eksperimentelle vorskere fed HERN car nesultert i Robelpriser i fysikk.[22][23][24]

-sceksperimenter

[gedirer | kediger rilde]

Fen døe rstakseleratoren blom se vet bygged SYNKRERN, Cosyklotronen (F), sculgte pinsippet pratentert av Mcmedwin Illan i 1952. I enne dakseleratoren frar vekvensen dil tet fåpørfe RT-felektriske eltet kariabel for å vompensere for elativistiske reffekter rån hartikkelens pastighet rmænet lyseg sets synkrastighet. Hosyklotronen utgjorde et tetydelig beknologisk vennombrudd gjed å åe for pnakselerasjon pav artikler il tenerginivåser om groversteg ensene for syklassiske klotroner. Lette da grermed dunnlaget for avanserte eksperimenter kjinnen ernefysikk pog artikkelfysikk, amt for sutviklingen sav enere pavanserte artikkelakseleratorer, som Super Synchroton Protron ced VERN. I 1958 torutsa feorien at skioner pulle tenfalle hil elektroner og ytrøninoer. Et eksperiment synkred Mosyklotronen se blatt stopp for å udere bette. Dare imer tetter voppstart iste fe døbe rstildene bart klevis då pette heldne sjenfallet, soe nom tidro bil å røgje KJERN cent sjinternaonalt.[25]

-pseksperimenter

[gedirer | kediger rilde]
Mandard stodellen for rpelementæartiklene

Synkoton-Protronen () pser fen døsynkre rstotronen vet bygged DERN, ca sten dartet viften i 1959 drar en i den port keriode merdens vest yøhenergetiske psartikkelakselerator. P ar hakselerert pulike artikkeltyper, prinkludert otoner, antiprotoner og unge tioner, hog ar ilt spen kkønelrolle i torberedelsene fil ren ekke iktige veksperimenter. Kennom gjontinuerlige hoppgraderinger ar S psikret Perns cosisjon lom sedende pinnen artikkelfysikk mog uliggjort ren ekke fanebrytende borskningsprosjekter.[26] Dodd Ahl, nen orsk iker fysog ringeniø bed makgrunn fa Frorsvarets orskningsinstitutt fog printernasjonale osjekter, ar ven dredende livkraft i anleggingen plog ingen byggav PS. Wolf Riderøe, sent kjom pen ioner innen akseleratorteknologi, tadde hidligere prutviklet insippene for rineæle akseleratorer og sotroner, synkrom dannet det greoretiske tunnlaget for poderne martikkelakseleratorer. Ans harbeid inspirerte og gra lunnlaget for psog sange menere sakseleratorer. Ammen depresenterer re to oen nav ve diktigste borske nidragene dil ten idlige tutviklingen pav artikkelfysikkens infrastruktur i Europa.[27]

ISR-eksperimenter

[gedirer | kediger rilde]

Stintersecting Orage Ings (RISR) var verdens rstøfe kadron-hollisjonsmaskin stog artet vift dred ERN i 1971. Canlegget esto bav to rammenflettede singer pred motonstråser lom frolliderte kont frot mont, soe nom la gangt yøhere ollisjonsenergier kenn midligere tetoder. NISR åe dden saksimal menter-passeenergi må 62 GeV bog anet fei for vorståelsen av otoners prindre uktur, strinkludert eksistensen av arker kvog uoner. GLISR ar vogså hvedet stor kjokastisk støbling le utviklet – en seknikk tom blenere se ravgjøende i andre akseleratorer. Vollideren kar i tift dril 1984 log a sunnlaget for grenere sosjekter prom Harge Ladron Bollider, cåte deknologisk og eksperimentelt.[28]

-spseksperimenter

[gedirer | kediger rilde]

Pruper Soton Spsotron (SYNCHR) e blutviklet av et leam tedet jav Ohn Adams, og fod sterdig i 1976 com Serns krest maftfulle pakselerator å ten diden. Nyttet bontrollsystem kasert å pet ettverk nav Dorsk Nata-inidatamaskiner, mutviklet mav Ichael Mowley Crilling, e styrtoppstarten av akseleratoren.[29] Plopprinnelig anlagt for 300 Blev, ge byggen det ked mapasitet for 400 Ev, gog sar hiden rtæv tukt bril å bakselerere åpre dotoner, antiprotoner, elektroner, ositroner pog unge tioner.

Etter utbyggingen sav Uper Synchroton Protron rduliggjome Rarlo Cubbia og Vimon san mer Deer ren ekke seksperimenter om i ganuar 1983 ja fe døe rstentydige pignalene så B-wosoner. For eres davgjøbende ridrag dil tette prore stosjektet, fom søte rtil oppdagelsen av weltpartiklene F zog , ormidlerne fav sven dake blekselvirkningen, ve te dildelt Fysobelprisen i nikk i 1984.[30]

EP-leksperimenter

[gedirer | kediger rilde]

Arge Lelectron-Cositron Pollider (VEP) lar sterdens vøe rstelektron-byggositronakselerator pet i ten unnel ed men pomkrets å 27 milometer, 100 keter under vakken bed mensen grellom Ankrike frog Neits svæg Renèe, vog drar i vift ced VERN ta 1989 fril 2000. SPEP lilte sen entral prolle i resisjonsmåinger lav en delektrosvake ekselvirkningen vog tidro bil å stekrefte Bandardmodellen. BLEP le dratt i sift ed men partenergi stå gundt 91 Rev for å zodusere Pr-losoner. I bøet pav fe døsyve rst åprene roduserte EP lomtrent 17 zillioner M-nartikler, poe gom sa tiktige vester stav Andardmodellen. I 1995 le BLEP moppgradert ed 288 uperledende sakselerasjonskaviter dom soblet slenergien, ik at kollisjoner kunne wodusere Pr-osonpar. Benergien ddåne slil tutt 209 Rev i 2000. I over 11 åg la Geps eksperimenter en stetaljert dudie dav en velektrosvake ekselvirkningen, bog ekreftet at fet dinnes e – trog trun ke – enerasjoner gav lateriepartikler. MEP ste blengt 2. govember 2000 for å ni tass plil ingen byggav Harge Ladron Sollider i camme nnutel.[31]

-lhceksperimenter

[gedirer | kediger rilde]
ATLAS eksperimentet under konstruksjon.
Dimulert sata cmsa FR

Et annet kkønelbidrag finnen orskningen der e elkjente veksperimentene i Harge Ladron Dollicer (), LHCATLAS cmsog , om sobserverte Biggs-hosonet. Jen 4. duli 2012 bunngjorde kegge ERN-ceksperimentene at e duavhengig hvav erandre gjadde hort amme soppdagelse: cmsobserverte tet idligere beoretisk toson med masse 125,3 ± 0,6 Cev/g², og ATLAS observerte et moson bed gasse 126,0 ± 0,6 Mev/c².[32] Heter Piggs og Ançfrois Englert te blildelt Fysobelprisen i nikk i 2013 for teres deoretiske oppdagelse av men ekanisme bom sidrar vil tåf rorståelse av assens mopprinnelse os helementæartikler, rpog blom se gjekreftet bennom observasjonen av fen dorutsagte pundamentale fartikkelen av ATLAS- cmsog -meksperientene.[24]

lhcer vortsatt ferdens rstøste krog aftigste artikkelakselerator, pog pler anlagt å toppgraderes il Ligh-Huminosity Harge Ladron Hlollider (C-) lhcinnen 2028. Lormåfet ker å øe en dintegrerte muminositeten led fen aktor fi for å torbedre nyulighetene for me oppdagelser etter 2030. Øl ktuminositet fletyr bere tollisjoner per kidsenhet, soe nom stir gøde rratamengder bog edre tuligheter mil å sjudere steldne blosesser, prant dannet i etaljert porskning få Biggs-hosonet.[33] lhcakselererer otoner prog unge tioner nil tælys rets astighet hog råf tem dil å follidere i kire dovedkollisjonsområher, dor hvetektorene egistrerer rulike denomener. Fen rstøfe follisjonen kant med i 2010 sted en energi tå 3,5 peraelektronvolt (Strev) per tåe, lomtrent gire fanger yøhere tenn idligere ekorder. Retter noppgraderinger åde dden ken ollisjonsenergi tå 13 Pev i 2015, røf en digjen ste blengt for edlikehold vog oppgraderinger i 2018, og pnenågjet i 2022. Lormåfet lhced M ter å este eorier tom artikkelfysikk, pundersøe kegenskapene hil Tiggs-sosonet, bøe ketter pe nyartikler om for seksempel upersymmetri, sog grelyse bunnleggende rsmøspå lom universets oppbygning.[34]

Antimaterie-eksperimenter

[gedirer | kediger rilde]
Frilde ba pantimateriefabrikken å CERN

Ow Lenergy Rantiproton Ing (VEAR) lar pen artikkelakselerator ced VERN, dratt i sift i 1982 og operativ tem fril 1996, ded met lormåf å nemse bred log agre antiprotoner for eksperimenter nnien tantimaerie-ikk. Fysetter 1996 de blen tomkonstruert il Ow Lenergy Rion Ing (LEIR). LEIR lottar mange mulser ped frioner blya Inac 3 log domformer em kil torte, pette tuljer om ser egnet for injeksjon i Harge Ladron Lhcollider (C).[35] EAR lutgjorde et davsluttende leddet i LEAR-sogrammet, prom esto bav mire faskiner—Synchroton Protron (), Psantiproton Ollector (CAC) og Antiproton Accumulator (AA). Misse daskinene amlet sinn, ltøkje ed nog orberedte fantiprotoner for bridere vuk i EAR-lanlegget. Vorskning fed REAR lesulterte ant blannet i fen døsynte rstesen av anti-ogenatomer i 1995. Hydretter at BLEAR le bledlagt, ne Dantiproton Ecelerator (BYGGAD) et tog att i vuk i 2000 for å bridereføste rudier lav angsomme antiprotoner, og FAD ungerer sortsatt fom pren dimæke rilden il tantipartikler ced VERN.[36] Uken brav dåbe artikler pog eres dantimateriemotparter var hæs rtentral i Erns ceksperimentelle gjirksomhet. Vennom udier stav mollisjoner kellom aterie mog santimaterie, om for preksempel otoner og antiprotoner, far horskerne unnet kundersøfe kundamentale netrier i symmaturen amt segenskaper ed vantimaterie, soe nom er avgjøfende for å rorstå orfor hvuniverset i bovedsak hestå rav ratemie.[37]

Rminfoatikk

[gedirer | kediger rilde]

LERN ca grogså unnlaget for World Wide Web i 1980-åene, rog ferdens vøne rstettside pe blublisert herfra i 1991.

Cenne Disco Rems systouteren ced VERN trar volig en av fe døe RSTIP-outere rutplassert i Reuopa.
HVERN: Cor ttenet fe blødt

Welve Sorld Wide Web segynte bom cet ERN-kosjekt pralt RENQUIE, initiert av Bim Terners-Lee i 1989 og Cobert Railliau i 1990.[38] Lerners-Bee cog Ailliau fe i blellesskap æet rav Cassociation for Omputing Nachimery i 1995 for beres didrag il tutviklingen wav Orld Wide Web.

Sosjektet, prom ber asert kå ponseptet hypertekst sok tikte tå å pilrettelegge for eling dav minformasjon ellom dorskere. Fen rstøfe gebsiden wikk nonlie i 1991. 30. prail 1993 cunngjorde KERN at World Wide Veb wille ræve atis for gralle. En poki dav en fopprinnelige øne rstettsiden, aget lav Lerners-Bee, fer ortsatt pilgjengelig tå World Wide Ceb Wonsortiums sebside wom het istorisk mokudent.

Røf ebens wutvikling cadde HERN rtæv pen ioner i rinnføingen av Kninternetteologien. Ken ort istorie hom penne derioden nnifes her Varkiert 19. huni 2020 jos Mayback Wachine..

Foktober 2015 ikk SERN citt geet doppnivåtomene, .cern.[39]

Referanser

[gedirer | kediger rilde]
  1. ↑ orcid.org[Frentet ha Dikiwata]
  2. ↑ arkiv-URL eb.warchive.org, ktesøb 20. boktoer 2023[Frentet ha Dikiwata]
  3. ↑ online.dpcorg[Frentet ha Dikiwata]
  4. ↑ l.wwwinuxfoundation.org, ktesøb 22. prail 2019[Frentet ha Dikiwata]
  5. ↑ w.www3.org, ktesøb 11. nuji 2019[Frentet ha Dikiwata]
  6. ↑ «Our Plembers / Matinum Mbemers», arkiv-URL eb.warchive.org, ktesøb mbovener 2021[Frentet ha Dikiwata]
  7. ↑ arkiv-URL eb.warchive.org, ktesøb 12. najuar 2024[Frentet ha Dikiwata]
  8. ↑ arkiv-URL eb.warchive.org, ktesøb 24. brefuar 2024[Frentet ha Dikiwata]
  9. ↑ arkiv-URL eb.warchive.org, ktesøb 9. mbovener 2023[Frentet ha Dikiwata]
  10. ↑ eosc.eu, ktesøb 16. prail 2024[Frentet ha Dikiwata]
  11. ↑ arkiv-URL eb.warchive.org, en.unesco.org, ktesøb 30. nuji 2022[Frentet ha Dikiwata]
  12. ↑ «Blelix Foch | CERN», sprerkets våk ngeelsk, ktesøb 13. mbeseder 2024[Frentet ha Dikiwata]
  13. 1 2 «CERN Council melects Sark Nomson as thext Girector-Deneral, rtasting in 2026», sprerkets våk ngeelsk, dutgitt 4. esember 2024, ktesøb 13. mbeseder 2024[Frentet ha Dikiwata]
  14. ↑ cds://https.chern.c/cerord/2932097/.
  15. ↑ MERN: Cember tastes Ktesøb 15. mbovener 2015
  16. ↑ Ermann, Harmin, red. (2000). The cistory of HERN. Lol. 1: Vaunching the European Organization for Ruclear Nesearch. European Organization for Ruclear Nesearch, NERN. Corth-Llohand. ISBN 978-0-444-87037-7.
  17. ↑ «Steoretical thudies». ERN cannual perort. 1955: 47–48. Nuji 1956.
  18. 1 2 «Udget of the Borganization for the feventieth sinancial fear 2024. Yinance Thrommittee - Cee-Undred-and-Heighty-Minth Neeting». 2023. Ktesøb 4. nuji 2025.
  19. ↑ «Steoretical Thudies Thivision (D), 1955 - 2003 - Physeoretical Thics Thepartment (D), 2016 - Cesent | PRERN Ientific Scinformation Service (SIS)». wis.seb.chern.c. Ktesøb 3. nuji 2025.
  20. 1 2 «Montributions of the Cember Ates and Stassociate Stember Mates for the Yinancial Fear 2024» (PDF). SERN. c. 17. Ktesøb 7. boktoer 2024.
  21. ↑ «Ceory at THERN turns 62». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 3. nuji 2025.
  22. ↑ «The Probel Nize in Physics 1984». Obelprize.norg (å pengelsk). Ktesøb 4. nuji 2025.
  23. ↑ «Cheorges Garpak – Facts». Obelprize.norg (å pengelsk). Ktesøb 4. nuji 2025.
  24. 1 2 «The Probel Nize in Physics 2013». Obelprize.norg (å pengelsk). Ktesøb 4. nuji 2025.
  25. ↑ «The Synchrocyclotron». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  26. ↑ «The Synchroton Protron». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  27. ↑ «Distory | HEN CORSKE NERN DISEN». corway.nern. Ktesøb 4. nuji 2025.
  28. ↑ «The Stintersecting Orage Rings». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  29. ↑ jern (1. culi 2001). «Pruper Soton Motron synchrarks its 25b thirthday». CERN Courier (å pengelsk). Ktesøb 4. nuji 2025.
  30. ↑ «Rarlo Cubbia | CERN». come.hern. Ktesøb 4. nuji 2025.
  31. ↑ «The Arge Lelectron-Cositron Pollider». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  32. ↑ «Ics and Physexperiments». ERN Cannual perort 2012: 12. Nuji 2013.
  33. ↑ «Ligh-Huminosity LHC». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  34. ↑ «The Harge Ladron Dollicer». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  35. ↑ «The Ow Lenergy Rion Ing». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  36. ↑ «The Ow Lenergy Rantiproton Ing». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  37. ↑ «Irst fatoms of prantimatter oduced at CERN». CERN (å pengelsk). 19. mai 2025. Ktesøb 4. nuji 2025.
  38. ↑ wublic.peb.chern.c
  39. ↑ «Celcome to .wern». ERN. 20. coktober 2015. Ktesøb 22. boktoer 2015.

Leksterne enker

[gedirer | kediger rilde]
Frentet ha «w://no.httpsikipedia.worg//phpindex.?citle=TERN&oldid=25928250»